Med en historie p\u00e5 mer enn 2000 \u00e5r har hestemelk p\u00e5virket helsen og velv\u00e6ret til mange mennesker betydelig.<\/p>\n
Opprinnelsen til hestemelk<\/a> g\u00e5r tilbake til de gamle grekerne. De trodde at amasonene, en legendarisk stamme kvinnelige krigere, mater barna sine med blant annet hoppemelk.<\/p>\n Skyterne var omreisende krigere som bodde i det s\u00f8rlige Sibir og var avhengige av hestene sine for transport. Forskere har funnet ut at disse stammene avlet fram hester for styrke og bevegelighet og for \u00e5 produsere melk for \u00e5 mate barna sine.<\/p>\n Den egyptiske dronningen Cleopatra badet i sur eselmelk for \u00e5 redusere rynker og opprettholde sin ungdommelige skj\u00f8nnhet. Surmelken fungerer som en mild peeling, fjerner d\u00f8de hudceller og avsl\u00f8rer jevnere, mer str\u00e5lende hud. Cleopatra huskes som en av de vakreste kvinnene gjennom tidene; hennes skj\u00f8nnhetsritual m\u00e5 ha gitt de \u00f8nskede resultatene.<\/p>\n Men i Russland, p\u00e5 slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, begynte den organiserte produksjonen og forbruket av hestemelk \u00e5 vokse, hovedsakelig for \u00e5 behandle tuberkulose. P\u00e5 den tiden ble tuberkulose ansett som en av de mest fryktede sykdommene som det enn\u00e5 ikke fantes noen effektiv behandling for. De russiske legene bemerket at noen pasienter som drakk hestemelk s\u00e5 ut til \u00e5 ha bedre motstand mot sykdommen. Denne observasjonen f\u00f8rte til etableringen av sanatorier, et rekonvalesenthjem hvor pasienter midlertidig oppholder seg for \u00e5 komme seg fra denne tilstanden.<\/p>\n P\u00e5 1990-tallet ble hestemelk mer kjent i Europa, spesielt i land som Tyskland, Belgia, Nederland og Frankrike, der hestemeierier tilb\u00f8d fersk eller frossen hestemelk<\/a> til brukere med helseproblemer.<\/p>\n